Siden forrige innlegg, har eg hatt ein salig pause.
Om denne pausen kommer til å fortsette vil vell vise seg. Nett no er det berre ein ting som fyller mitt ett og alt. Det er det vi kaller for hjertesmerte. Iallefall i sykkylven.
Det er ein heilt ny opplevelse for meg, og noke eg ikkje har erfart før. Aldri har det gjort så vondt, og aldri har følelser gått så hardt inn på meg.
Oi, det var maren-exposed, tenker kanskje du. Det tenker eg og. Men som sagt, når eg først skal blogge, og det skal skje nå... Så er det berre dette eg har på hjertet. Det hjertet som er i mange tusen, knuste biter.
Forelskelse er oppskrytt...
Ja, eg er bitter. Ja, eg er lei.. Og ja, eg har stor forståelse for at du og blir lei. Men sånn er ståa.. Og sånn er livet.
Flaks at eg har Gud, tenker eg. Israels Gud, Abraham, Isak og Jakobs Gud. Han er min Gud. Når han har klart å fri Israel fra Egypt, er det vell litt usaklig å tenke at han ikkje kan fri meg ut fra dette. Usakelig.
jaja. blogges.
4 kommentarer:
Fint perspektiv du har. (Det med Gud.) Ting tar tid. Men man kommer seg gjennom det, på et vis..
Eg heia på deg, Maren! Tøft av deg å vere ærlig. Vi trenger jenter som snakker sant om livet og om Gud.
Lille venn. Jeg må si at det er leit med hjertesorg, MEN, når det er sagt er det også en fordel å kunne sette ord på følelsene sine. Stolt av deg! :-)
Jeg heier også på deg. Og på Gud, midt oppi glede og ikke-glede.
Legg inn en kommentar