Mange fjæs

Eg har mange sinnstilstander i løpet av ett år. Eg prøver å rose meg av at eg ligger på ett stabilt, monotont, halvfornøgd nivå. Og at det må jo være lett for folk å forholde seg til. Men det har jo skjedd før at eg har tatt feil. Ein stream gjennom mitt youcam - album, viser at det kan være tilfellet..

Sånn ser eg ut når......:

...eg er trøyt av kjærleiken.

...eg prøver å sjå ut som eg henger med i Håkon sine timer.

.... Eg har jobba med gresk i ca 13 timer i strekk.

...eg prøver å sjå grublende ut, men ender opp med noke veldigt rart noke.

...når eg prøver meg på en avansert Ola-grimase

...når eg prøver å være søt som sukker

...når livet gjør vondt.

Eg er nok meir ustabil enn eg vil ha det til. Men eg trur kanskje det er sunt.. og litt mindre kjedelig enn stabilt monoton. Eg prøver å være mykje rart, men får det visst litt dårlig til.

Er det lov å håpe på meir følelser og mindre fornuft? På meir usakelighet og mindre logikk? På meir impulsivitet og mindre forpliktelser? På å komme ut av skallet (jaaa, eg veit, sjuukt oppbrukt metafor!), og være meg, Maren, på godt og vondt? Med hoppende sinnsstemninger, trøtt tryne, kjip klesstil, store føtter og 1000vis av fregner? Kvinnelige former på ein god dag, "Catwoman"s mindre heldige søster "Fatwoman" på ein dårlig dag? Prate for masse, og for lite av og til? Tru det verste om de beste? Sur når eg burde være glad? Nærtakende og sårbar, stolt og frekk? Ett liv med drama på nivå med en viss norsk hotell-serie? En pinlig mangel på sosiale antenner?

For det er visst meg det. Desverre. Og heldigvis.

Av og til tenker eg at eg må ha stått rimelig langt bak i køen når Gud delte ut skjønnheten, de gode gaver og flaksen.

Men egentlig... så tenker eg at han berre må være sjukt kreativ.